Er Electricity Price Area Differentials (EPADs) gode prisprognoser?

Grunnet kapasitetsbegrensninger i det nordiske kraftnettet forholder ikke markedsaktører seg til den overordnede systemprisen for Norden, men til lokale områdepriser. For å beskytte seg mot prisrisiko i områdeprisene kan aktørene innta posisjoner i Electricity Price Area Differentials (EPADs) som er forwardkontrakter skrevet på differansen mellom områdepris og systempris.

EPAD-markedet er preget av lavt volum og høye transaksjonskostnader, og det finnes lite eksisterende litteratur om temaet. Vi ønsker å bidra til fagfeltet med en empirisk analyse om hvorvidt månedlige EPAD-kontrakter for anmeldingsområdene SE3 (Stockholm), DK1 (Aarhus) og NO1 (Oslo) har vært gode prognoser for fremtidig differansepris. Vi velger å måle i hvilken grad EPAD-prognosene er gode ved å først sammenligne de mot tre andre konkurrentmodeller før de så måles på tvers av anmeldingområdene. Fremgangsmåten i analysen har vært å vurdere EPAD-kontraktenes prognoseegenskaper ved hjelp av deskriptiv statistikk, regresjonskoeffisienter, samt evalueringsmetrikkene RMSE og MAE. 

På bakgrunn av månedlige observasjoner fra 2013 til 2020 finner vi at samtlige EPAD-kontrakter i utvalget er forventningsrette på gjennomsnittet, men at det likevel er stor variasjon i resultatene. Tre av fire prognosemodeller for NO1 utkonkurrerer samtlige prognoser for SE3 og DK1 på gjennomsnittlig prognoseavvik. Vi finner at EPAD-prognosene utkonkurrer andre prognosemodeller på nær samtlige prestasjonsmetrikker innad prisområdene, med unntak av DK1 som presterer dårligere enn differanseprognosen på gjennomsnittet. 

I tillegg til å svare på hvorvidt kontraktene inneholder tilstrekkelig informasjon om system- og områdeprisene reiser oppgaven spørsmålet om EPAD-kontrakter tilfredsstiller behovet for prissikring eller om det foreligger behov for instrumenter skrevet direkte på områdeprisene.

Les vår empiriske analyse her.